Er fremtiden lokale energisamfunn?

Er fremtiden lokale energisamfunn?

Har lokale energisamfunn virkelig livets rett, og kan rammene fra myndighetene tilpasses lokale modeller. For å se en sterk utvikling må innbyggerne, politikerne, bransjen og myndighetene tydelig se hva de potensielle gevinstene er i et samfunnsperspektiv.

«Descriptive study of Local Energy Communities” (2019) fra NVE, utarbeidet av THEMA Consulting og Mulitconsult har identifisert 30 prosjekter innenfor lokale energisamfunn. Konklusjonen er at de er drevet frem av utbyggere, men prosjektene er svært umodne.

Det er krevende, men mulig skriver Naturvernforbundet om konklusjonen til FNs klimapanels rapport om hvordan utslippene av klimagasser kan og bør reduseres. Klimapanelet konkluderer samtidig med at det er fullt mulig å redusere utslippene av klimagasser nok til å unngå de farligste konsekvensene av klimaendringer. Men dette krever en «fundamental endring av energisystemet vårt». All bruk av olje, kull og gass må erstattes med økt energieffektivisering og fornybare energikilder. Det har vært en betydelig utvikling innen energieffektivisering og fornybare energikilder de siste årene, men klimapanelet fremhever samtidig at disse løsningene fremdeles trenger støtte for å kunne utkonkurrere de fossile energikildene.

Klimapanelet peker på at det må til fundamentale endringer av energisystemet vårt. NVEs rapport peker på 30 prosjekter i Norge. Dette er prosjekter der hovedsakelig utbyggere som ønsker å ta klimautfordringene på alvor sitter i førersetet. Rapporten peker på en av de største hindringene for utvikling av lokale energisamfunn er fraværet av eksisterende forretningsmodeller og markeder.

Å etablere et lokalt energisamfunn er komplekst og krever store investeringer. Dette vises også i oversiktene til Enova over prosjekter som har fått støtte til «Konseptutredning for innovative energi- og klimaløsninger i bygg, områder og energisystem». Det er gitt støtte til 34 tiltak siste 12 måneder, og en god spredning i det ganske land. En av utbyggerne som har mottatt støtte er Arca Nova. Sluttrapporten utarbeidet av Arca Nova og Multiconsult «Verksbyen – en komplett bydel i Fredrikstad» ble ferdigstilt 16. februar 2019 og gir en god redegjørelse for løsninger knyttet til effektutjevning, mobilitet og CO2-reduksjon for den fremtidige bydelen. Det er planlagt utbygd mer enn 2000 boliger de nærmeste årene. Arca Novas ambisjon står tydelig å lese «…å skape Norges mest innovative og fremtidsrettede boligprosjekt». Det er et ambisiøst mål som krever store investeringer og sterk involvering av ledelsen for å sikre kvalitet og omdømme i leveransene. Arca Nova viser god fremdrift i prosjektet og har allerede overlevert 30 boliger til sine kunder som lever opp til standarden «Future Living».

Verksbyen og Arca Nova er sentrale deltakere i prosjektet MikroFlex. Prosjektet handler om hele området tilkoblet Sandem nettstasjon i Norgesnetts nettområde. Det er i dag 7000 boliger tilkoblet nettstasjonen, og inkludert de nye boligene i Verksbyen vil det være over 9000 boliger. Dette gir de riktige forutsetningene for å danne et velfungerende lokalt energisamfunn.

Et vellykket lokalt energisamfunn kjennetegnes av at alle aktørene ønsker å tenke helhetlig. På denne måten kan vi sikre en reell mobilisering i energibransjen for å få opp demonstrasjonsprosjekter som tar oss mot lavutslipssamfunnet.

MikroFlexprosjektet skal realisere en smart bydel med bærekraftig og fleksibelt mikromarked som kan realisere målet om «redusert fotavtrykk». I prosjektet kommer ulike aktører og bransjer sammen, og skaper nye innovasjoner i eksisterende teknologi. Skal forbrukerne lykkes med å realisere fleksibilitet kreves sertifiserte elektroinstallatører utstyrt med fremtidens teknologi som kan kobles sammen på tvers av husstander og nabolag for å oppnå helt nye tjenester. Her skiller MikroFlex seg fra tilsvarende prosjekter ved den unike sammensetningen av markedsaktører og operasjonell kraft.

En fredag tidlig i mars møtes flere av aktørene i prosjektet for å definere noen rammer og forutsetninger for et lokalt energisamfunn. Utbyggeren Arca Nova vil installere xx MW solceller på Capijon Park, en del av Verksbyen som består av 5 høyhus. Den totale produksjonen fra anlegget overstiger maksgrensene i Plusskundeordningen. Elhuben er akkurat lansert den 18. februar, og gir mulighet for oppsett av fiktive anlegg for forbruk og produksjon, kan produksjonen fordeles fiktivt og hvordan? Gis det åpning for at ulike beboere kan ha ulik størrelse/ eierinteresser i solcelleanlegget? Hvordan vil oppgjøret med strøm foregå i et slikt borettslag hvis det både finnes forbruk, produksjon og fordelinger mellom beboerne. Legger man til grunn at det skal settes opp et nabolagsbatteri for å avlaste effekt og felles elbillading, eget varmepumpe/ solanlegg som produserer varme og varmtvann og smarthusløsninger som fungerer på tvers av enkeltboliger så har man mange av ingrediensene som de 30 pilotprosjektene i Norge står ovenfor.

I sluttrapport for konseptutredning Verksbyen kan vi lese «Et viktig element for å få realisert et velfungerende lokalt energisystem er å få på plass en god forretningsmodell for de ulike elementene i energisystemet som sikrer at det gjøres riktige valg ved investering og drift og potensiell verdiskapning kan realiseres. Arca Nova har besluttet å opprette et eget energiselskap, Nova Energi AS, med ansvar for det lokale energisystemet på sitt område».

THEMA Consulting skriver i sin rapport i desember 2017 om aggregatorrollen «For aggregatorer vil det innebære høy risiko å etablere sin forretningsmodell på et lokalt fleksibilitetsmarked alene. Det krever en omfattende markedsinnsats for å etablere tilstrekkelig stort volum, og de vil måtte gjøre tidkrevende analysearbeid hos hver nettkunde og foreta instrumentering for å komme i gang i et slikt marked. Dersom aggregatorrollen kombineres med flere tjenester for å effektivisere eller optimere energibruken hos kundene, og/eller kundene kan delta i mange markeder, vil risikoen reduseres».

Prosjekteier Futurehome, eiet av Get/ Telia, ser unike forretningsmuligheter i lokale energisamfunn, men er bevisst på sin rolle. Get er allerede en av største leverandørene av smarte tjenester for borettslag og sameier med produkter som TV, bredbånd, og smarte hjem. Administrerende direktør Erik Stokkeland i Futurehome vet at det blir både gi og ta i dialogen i møtet. Det blir avgjørende å tenke en partnermodell som ivaretar hele økosystemet, eller som man ville sagt i en annen fremskridende bransje, sirkulærøkonomi. Altså prinsippet om at ressurser forblir i økonomien lengst mulig.

I møterommet sitter det kompetanse som har deltatt i nettdrift, AMS utrullinger, batteristyringer i verdensklasse, energirådgivere som er involvert i mange av de 30 pilotene i Norge, boligutbyggeren, smarthus aktøren og prosjektlederen for MikroFlex. Denne dagen settes selve arkitekturen for lokale energisamfunn på agendaen.

Morten Hagen skal lede arbeidsdagen med diskusjon og utvikling av arkitektur og forretningsmodell for lokale energisamfunn denne fredagen i mars. Etter en lang arbeidsdag konkluderer kanskje deltakerne fra Norgesnett, Multiconsult, Arca Nova, Smart Energi, Pixii og Futurehome at lokale energisamfunn har livets rett, kanskje har aktørene har funnet rammene som skal danne grunnlaget for forretningsmodellen, og drøftet hvilke myndighetsrammer som må utfordres. De potensielle gevinstene i et samfunnsperspektiv får vi lese mer om på bloggen i senere innlegg. MikroFlexprosjektet er i gang!  morten@futurehome.no